Karbonfangst på skip gjennomført og demonstrert
Sertifiseringsselskapet Bureau Veritas presenterer resultater fra en studie om karbonfangst og lagring (CCS) ombord, som viser hvordan teknologien kan bistå skipsfarten med å redusere utslipp.
Nødt til å utforske innovative løsninger
Ettersom globalt fokus på miljøbærekraft skjerpes, er skipsfartsindustrien nødt til å utforske innovative løsninger for å minske sitt karbonavtrykk. Vi trenger tiltak som reduserer utslipp, og det haster. En samarbeidsstudie ledet av Bureau Veritas (BV) og Qiyao Environmental Technology, med støtte fra Wah Kwong Maritime Transport Holdings, har undersøkt hvorvidt bruk av CCS-teknologi ombord på bulkskip er levedyktig. Denne studien har bekreftet både teknisk og økonomisk potensiale ved å anvende CCS-teknologi på de aktuelle fartøyene.
Sentral i denne undersøkelsen var modifiseringen av to eksisterende bulkskip: supramax-fartøyet Tianjin Venture (bygget i 2009) på 53,000 dødvekttonn, og capesize-skipet CSSC Wan Mei (bygget i 2012) på 176,000 dødvekttonn. Begge skipene eies av Wah Kwong Maritime Transport Holdings. Disse skipene ble valgt for studien på grunn av den umiddelbare risikoen knyttet til deres nåværende karbonintensitets indikator (CII)-rangeringer, som potensielt ikke vil møte fremtidige, strengere reguleringer. Det er vesentlig å påpeke at selv om retningslinjer for CCS for tiden utvikles på IMO-nivå, er det i dag ingen inkludering av CCS i CII-beregninger.
Qiyao Environmental Technology, en underavdeling av Shanghai Marine Diesel Engine Research Institute, ledet design og implementering av spesialtilpassede CCS-enheter designet nettopp for disse bulkskipene. CCS-teknologien bruker en organisk aminløsning for å fange karbondioksid (CO2) fra skipenes eksosgasser. Den fangete CO2-en gjennomgår deretter en prosess for å bli flytende, og lagres deretter for enten senere bruk eller avhending ved en mottaksstasjon.
Teknologien er klar nå!
Innsatsen bak CCS-modifiseringsstudien viste seg å være verdifull da Bureau Veritas (BV) tildelte sin ‘godkjenning i prinsipp’ (AiP) til Wah Kwong Maritime Transport Holdings og Qiyao Environmental Technology. Prosjektet vurderte romkrav, driftspåvirkning, prognoser for kapital- og driftskostnader, og AiP-prisen bekreftet den tekniske integriteten til modifiseringsprosjektet.
Ved Qiyao’s Environmental Technologys landbaserte anlegg ble CCS-testenhetene satt gjennom streng laboratorietesting. Resultatene viste en imponerende CO2-fangstrate på omtrent 85% fra eksosgassstrømmene. Dette funnet danner grunnlaget for kontinuerlig forbedring og optimalisering av CCS-systemet i et landbasert anlegg som etterligner en maritim installasjon.
CO2-fangstraten gir en pekepinn om den umiddelbare effekten denne teknologien kan tilby. I motsetning til alternative drivstoff, som kan kreve lengre tid før de er lett og bredt tilgjengelige, er denne teknologien klar nå. I denne overgangsfasen, hvor vi aktivt søker langsiktige løsninger som reduserer utslipp ved kilden, kan CCS spille en verdifull rolle i å levere kortsiktige utslippsreduksjoner.
Studien var også nyttig for å identifisere og løse en rekke tekniske utfordringer knyttet til CCS-modifiseringer. En hovedutfordring var å finne plass på skipet for å installere CCS-teknologien. Smart romplanlegging var avgjørende for at prosjektet skulle lykkes uten å forstyrre skipets normale operasjoner. Integrasjonen av CCS-utstyr, uten å påvirke lastekapasiteten, krevde innovative designløsninger. Den strategiske plasseringen av CCS-enheter rundt skorsteinen og på dekket oppfylte dette kravet. På mindre skip, som Tianjin Venture, ble løsningen å ha fire små LCO2-lagringstanker i stedet for en stor, som en ytterligere plassbesparende tiltak.
Økonomisk levedyktig
Med mange innovative prosjekter er spørsmålet om økonomisk levedyktighet ofte den store usikkerheten. Ett av hovedmålene med studien var å vurdere om installasjon og vedlikehold av CCS-systemet kunne lønne seg selv. Resultatet viste at CCS-teknologien ikke bare reduserer utslipp, men også gir avkastning på investeringen.
Både CAPEX og OPEX ble analysert, sammen med en foreløpig analyse av EU Emissions Trading System, for perioden fra 2023 til 2030. Kalkulasjonene ble gjort under forutsetningen av at skip vil seile mellom ikke-EU og EU-havner og at lovgivningen godtar CCS som et tiltak for å redusere CO2-utslipp.
For Tianjin Venture, fra 2023 til 2030, ville kostnadsbesparelsene fra EU ETS være $1,375,000. For CSSC Wan Mei ville EU ETS kostnadsbesparelsene mellom 2023 og 2030 være $2,254,500. Verdien av den innsamlede CO2 mellom 2023 og 2030, under forutsetning av at den kunne omsettes som en vare for gjenbruk innen en sirkulær økonomi, ville være $6.7 millioner for Tianjin Venture og $11.1 millioner for CSSC Wan Mei.
Denne fellesstudien viser et betydelig skritt mot bærekraftige skipsfartspraksiser. Ved å modifisere eldre fartøy med CCS-teknologi, kan maritim industri bygge bro over gapet mellom dagens utslippsnivåer og utviklende reguleringer. Når funnene illustrerer den tekniske gjennomførbarheten, økonomisk levedyktighet og umiddelbare fordeler med CCS, er det klart at slike løsninger kan spille en verdifull rolle i å styre skipsfartssektoren mot en mer bærekraftig fremtid.